Besøk på senteret for kreftsyke barn i Lima

Under mitt besøk i Peru i desember i fjor var ett av prosjektene vi i Be the change ville hjelpe et senter for kreftsyke barn i Lima.
Ursula og jeg hadde fått og kjøpt klær vi skulle gi, og så tok vi en drosje til markedet i Surcillo. Der handlet vi grønnsaker; poteter, gulrøtter, løk, hvitløk, tomater, salat osv i store mengder. Jeg fikk regningen, ca 90 kroner. Videre gikk vi og handlet vaskepulver, tannkrem, olje, ris, toalettpapir, linser, honning. Og til slutt frukt, mandariner, bananer, papaya, ananas, druer, jordbær og annen frukt jeg ikke engang aner hva heter. En mann som jobbet der hadde et sekkehjul og hjalp oss ut i taxien med varene. På veien ut kjøpte vi to ferske kyllinger også som vi tok med. Hele gildet kom på under 400 kroner. Jeg var glad vi hadde dratt til markedet og ikke handlet på supermarkedet, det hadde uten tvil blitt mye dyrere.
 Ursula på markedet
#marked#surcillo#lima#peru
Vi tok en taxi til senteret som på utsiden så ut som et helt vanlig hus. Vi ringte på og en dame kom ut og åpnet, vi kom inn i et stort rom der det var tv og dvd-spiller og noen stoler og leker. Innenfor var det et lite kontor. Vi gikk videre gjennom huset og kom inn på et stort kjøkken der det var flere kvinner i sving med å tilberede lunsj.
Vi gikk ut igjen i det store rommet vi først hadde kommet inn i, og damene ropte på barna. Det kom løpende 20-25 barn og vi begynte å dele ut klær. Guttene på 12,13 og 14 som vi hadde kjøpt t-skjorter og shorts til kom sjenert frem, og uttrykket i ansiktene deres sa mer enn 1000 ord. De var så stolt og glad for å få nye fine klær. |Det rører noe i en å se disse unge menneskene kjempe sin kamp for livet. De var så skjønne og fine, men det var også så synlig på mange av disse små menneskene at de går gjennom sin livs kamp. Den ene gutten hadde store svulster i huden rundt nesen og overleppen, noen hadde mistet håret, og andre hadde sår og utslett i huden.
Ursula laget et lite show av utdelingen og det ble mye latter og moro under utdelingen. Vi hadde en fin stund sammen med barna og de som jobbet der, og når det var tid for å spise lunsj tok vi farvel og dro av sted.
 Besøk på senteret for kreftsyke barn.